Nordisk institutt for sjørett har fulgt utviklingen av de store, norske næringene langs kysten i seksti år.
Vi skriver om bærekraft
The NORHED II Project 70921: Partnership for Peace: Better Higher Education for Resilient Societies (NORAD) and the Norwegian Centre for Human Rights invite applications for a PhD-level course to take place in person in Oslo, on 23- 25 October 2023. Expenses for the selected participants from the partner institutions will be covered under the Norhed II project.
Den rettslige beskyttelsen av laksen har aldri vært bedre. Samtidig har laksens lidelser kanskje aldri vært verre.
Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge, Nordisk institutt for sjørett har bidrege i NOU om ny minerallov - les og last ned utvalgets utredning NOU 2022:8 "Ny minerallov"
«Fiskejussen» i Norge er ikke veldig oversiktlig per i dag, men det har jusforsker Hjallen Eriksen valgt å gjøre noe med. I sin avhandling ser hun på det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier i Norge.
Forskning ved Nordisk institutt for sjørett har bistått Nærings- og fiskeridepartementet med utkast til rettslige rammer for en fremtidsrettet havbruksnæring. Nytt regime for havbruk til havs på høring - les høringsutkastet her
How have the constitutions of Andean states legally created and sustained a social market economy based on agribusiness - as well as its consequences, such as land concentration, displacement, violence, and racism? Dr. Natalia Torres Zuñiga aims to find out in her new research project.
Hvordan kan det ha vært mulig for eieren å dumpe et skip med mannskap og farlig last i en fremmed havn, uten noen rettslige konsekvenser?
Dette er en kronikk, som første gang ble publisert på forskersonen.no 12. september 2021.
Over 300 people joined as the book, Dalam Perangkap Sistem Monokultur Industri Perkebunan Sawit by Sri Palupi, Prasetyohadi, Yulia Sri Sukapti og Aksel Tømte, was launched on 31 March (available in Indonesian).
Negativ utslippsteknologi er helt avgjørende for å nå målene i Parisavtalen. Norsk industri kan lede an, men Norge mangler en tydelig strategi.
Dette er en kronikk. Den ble første gang publisert i e24 tirsdag 23. mars 2021. Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdninger.
The 4th Regional Network Meeting on Human Rights Education was held virtually from November until December 2020, with a particular focus on access to remedies in the context of business, human rights and the environment.
Juridiske rammevilkår er sentrale når man skal tilrettelegge for en bærekraftig energiomstilling.
Nordisk institutt for sjørett skal bidra med sentral kompetanse innenfor energirett, kontraktsrett, EU/EØS-rett, miljørett, havrett, konsesjonsrett, arealplanlegging på land og til havs.
Plastforurensning er en stor trussel for marine økosystemer. Det påvirker organismer og dyr i næringskjeden, og endrer økosystemets funksjoner og tjenester. Plast i Arktis kommer via havstrømmer fra andre verdensdeler. Marin plastforurensning er et globalt problem og det er derfor avgjørende med gode og effektive regler på globalt nivå, mener jusforskere.
I dag byggjer vi bustader og infrastruktur utan å ta omsyn til ein av våre aller viktigaste ressursar, ifølgje ein ny doktorgradsavhandling.
Kappløpet om enorme ressurser på havets bunn er i gang. Lover og regler må på plass for å hindre at menneskehetens felles arv går til de rike og raske. Havbunnen spiller en nøkkelrolle for hele økobalansen på jorda.
– Denne erkjennelsen må være utgangspunktet vårt – før vi eventuelt åpner opp for utvinning av ressurser i stor skala, understreker førsteamanuensis Catherine Banet
Vil den nordiske forretningsmodellen kunne fungere som et forbilde når bedriftene skal leve opp til krav om bærekraft i en globalisert og digitalisert verden? Prosjektet Futuring Nordics skal undersøke mulighetene.
Norge står ved et veivalg, som også er juridisk: Skal vi være klimaforkjemper eller oljeeksportør?
På Tjøme blåser vinden sterkt. Ikke bare rundt hytthjørnene i strandsonen, men også i kommunens byggesaksavdeling.
Skipsautomasjon er i rask utvikling, og Norge er verdensledende.
Hvert år tvinges millioner av mennesker på flukt, og må bo i et annet land. Klimaendringer og naturrelaterte katastrofer blir en stadig viktigere årsak til denne utviklingen. De “miljøfordrevne” – altså mennesker som tvinges til å flytte på seg som følge av ekstreme klima-og miljøendringer – er i ferd med å bli en egen anerkjent kategori fordrevne.